Kongeveien over Krokskogen
En av de virkelige klassiske blandeveisturene, og for mange den første turen de prøver landeveissykkelen på grus. Ruten følger den klassiske veien fra Oslo til Sundvollen. Dagens første klatring er over Sollihøgda. Så og si hele klatringen kan gjøres på gang/sykkelvei eller sideveier. På vei ned er det viktig at man tar av og følger gamleveien ned. Her får man både en morsom utforkjøring med svinger man kan ta i høy hastighet, tilnærmet ingen trafikk og flott utsikt. Når du ankommer Sundvollen er det siste mulighet til kjøpe forsyninger og fylle flasker før du er ute av marka igjen i Lommedalen. Unntaket er hvis Kleivstua holder åpent i restauranten på toppen av stigningen.
Klatringen til Kleivstua har blitt beskrevet som både morsom og ikke alt for lang. På rett i overkant av 4 km ligger den i mellom Grefsenkollen og klatringen til Tryvann når det kommer til distanse. Stigningsprosenten er omtrent den samme som til Tryvann, 7% i snitt. Mot slutten er det noen partier med tilnærmet det dobbelte av dette. Heldigvis er utsikten spektakulær nok til at du nesten glemmer hvor vondt du har i beina.
Denne veien ble først åpnet for biltrafikk i 1978. I 1948 ble det bygget taubane opp til toppen av bakken. Med en kapasitet på 150 personer i timen ble taubanen drevet frem til 1957. Det som egentlig var parkbenker med en krok bak ble byttet ut med noe som likner mer på tønner med tak, og driften fikk fortsette frem til veien åpnet i ‘78. Ingen av variantene hadde nok blitt sikkerhetsgodkjent i dag. Man kan fortsatt se både benker og tønner i området rundt Kleivstua. Restene av toppstasjonen står også intakt.
Distanse
85 km
Høydemeter
ca 1200
Underlag
Ca 15% på grus
Høydepunkter
Klatringen til Kleivstua
Kongeveien fra Kleivstua til Lommedalen
Anbefalt utstyr
Anbefaler minst 25mm dekkbredde. 30-35mm er optimalt.
Fra Kleivstua gjør man det alt for få landeveissyklister gjør, nemlig fortsetter videre etter at asfalten tar slutt.
Nå venter 13 km langs en historisk vei. Gamle Bergenske Kongevei ble åpnet i 1793, og var den første kjørbare veien fra Bergen til Christiania. I 1824 ble den klassifisert som hovedvei, og endret navn til Den Bergenske Hovedvei. Strekket mellom Krokkleiva og Lommedalen har riktignok en enda eldre historie, og den er dokumentert brukt så langt tilbake som i 1579. Strava har bare data tilbake til 2009, så det er vanskelig å si sikkert hvor lang tid man brukte på veien med hest og kjerre. Det ryktes at de ikke helt klarte å holde samme tid som dagens Strava KOM på like under 21 minutter.
Denne turen er også mulig å gjøre ved å følge grusveien langs Lomma innover i marka, og Kongeveien hjem igjen. På den måten slipper du Sollihøgda, og øker mengden grus betraktelig. Vi kommer tilbake med beskrivelse av denne turen senere.
